Innledningen av boka begynner midt i en handling og er en type innledning som kalles in medias res. "Otto nappet ned de tolv draktene fra tørkesnoren, bar dem ut til sykkelen og spente hele bunken fast på bagga." Personlig synes jeg denne typen innledning fanger leseren veldig godt og det er en fin måte å komme rett inn i handlingen på.
I begynnelsen av romanen skjønner man at Otto ikke har så mange venner, men at han skulle ønske han hadde det. Dette er problemet til Otto og dermed også konflikten i boka. Videre bygger spenningen og konflikten seg opp på grunn av ulike hendelser. Otto kaster blant annet stein på dommeren og stjeler en fotball. Disse hendelsene er viktige i romanen fordi de gjør den interessant og det er denne dramatikken som holder på leseren. Alle disse spenningene i boka topper seg i et vendepunkt, nemlig at faren får et piano over seg og blir lam i begge beina. Etter denne hendelsen trapper spenningen ned, Otto løser noen av problemene sine og vi får en avslutning på fortellingen.
Avslutningen av teksten er ganske åpen og gir rom for flere muligheter. Man kan selv velge om man vil at det skal ende bra eller dårlig for protagonisten. "(...)han veit bare at denne sjansen får han aldri igjen, han veit det, han må klare, med sola i øynene og skyggene i ryggen, må klare det." Denne typen avslutning gjør at leseren må tenke litt selv og jeg synes den passer veldig godt i denne historien,
I begynnelsen av romanen skjønner man at Otto ikke har så mange venner, men at han skulle ønske han hadde det. Dette er problemet til Otto og dermed også konflikten i boka. Videre bygger spenningen og konflikten seg opp på grunn av ulike hendelser. Otto kaster blant annet stein på dommeren og stjeler en fotball. Disse hendelsene er viktige i romanen fordi de gjør den interessant og det er denne dramatikken som holder på leseren. Alle disse spenningene i boka topper seg i et vendepunkt, nemlig at faren får et piano over seg og blir lam i begge beina. Etter denne hendelsen trapper spenningen ned, Otto løser noen av problemene sine og vi får en avslutning på fortellingen.
Avslutningen av teksten er ganske åpen og gir rom for flere muligheter. Man kan selv velge om man vil at det skal ende bra eller dårlig for protagonisten. "(...)han veit bare at denne sjansen får han aldri igjen, han veit det, han må klare, med sola i øynene og skyggene i ryggen, må klare det." Denne typen avslutning gjør at leseren må tenke litt selv og jeg synes den passer veldig godt i denne historien,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar