Boka har autoral forteller, altså en tredjepersonforteller hvor fortelleren er en person som står utenfor handlingen. Fortelleren har en begrenset synsvinkel og ser handlingen fra Otto Olsens øyne. Et eksempel på at man får vite hva som foregår i hodet til Otto er: "Damen så lenge på ham og Bulken fikla med stroppene. Faren gjorde det samme, det var en knute som skulle ordnes. Otto hadde ingen stropp, han så ned på føttene sine og lurte på hvor mange fotballer det egentlig fantes i verden, og hvis man la dem på rekke og rad, hvor langt ville det bli til slutt?" Her vet altså fortelleren både hva som foregår i hodet til Otto og hva han gjør, ikke bare sistnevnte. Det at man får et innblikk i Ottos tanker og følelser er en viktig del av boka, da mye av handlingen bygger på dette.
Personlig liker jeg at romanen har autoral forteller med en begrenset synsvinkel istedenfor en personal forteller, selv om begge ville fortalt meg Ottos tanker og følelser på en god måte. Grunnen til at jeg liker dette er fordi det forsterker tanken min om at Otto føler seg litt annerledes og utenfor. Det at han selv føler seg utenfor og at historien hans blir fortalt "utenfor" ham gjør følelsen jeg får som leser sterkere og jeg får dermed mer medlidenhet med og forståelse av Otto.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar