Karakterer

PROTAGONIST:

Otto Olsen er en litt annerledes gutt som ikke har så mange venner. Den store drømmen er å få spille fotball sammen med de andre gutta. Otto prøver veldig hardt for å oppnå den og fokuserer særlig på å bli bedre til å trikse. Problemet er at han ikke har noen ordentlig fotball, bare en badeball. For å løse dette problemet stjeler han en av fotballene som ligger i garderoben og gjemmer den på veien hjem. Otto vet at det han gjorde var galt og får ofte veldig dårlig samvittighet. Samvittigheten blir beskrevet som en tikkende klokke inni ham: ""Du ha'kke sett en fotball, forresten?" Klokken begynte å slå inni ham igjen, svære, tunge slag, timene nederst, i bånn av magen, sekundene, spisse som knappenåler, ytterst i ørene og fingertuppene. Han trakk pusten, men det var nesten ikke plass til den." Ved flere lignende hendelser forstår man at Otto egentlig er en veldig snill gutt, til tross for de gale tingene han gjør, noe som gjør han til en veldig troverdig karakter. Blant annet lager han frokost til faren sin og viser at han setter pris på små gleder i hverdagen. Otto Olsen er en rund karakter, da han viser flere slike sider ved seg selv og har ulike egenskaper. 

Otto er også en dynamisk karakter. Livet hans endrer seg mye i løpet av boka, noe som fører til at han også endrer seg som person. Etter hvert i boka skjønner han at det å bli sett på som kul ikke er verdt all den dårlige samvittigheten han har hatt på grunn av den stjålne ballen og steinkastet. I begynnelsen av romanen tenker han at han kan bli en av gutta hvis han blir god i fotball, og det er det som motiverer han i treningen. Etter faren får et piano over seg på jobben og blir lam i beina, endrer fotballen mening for Otto. Han bruker den for å rive seg vekk fra alt det vonde og trener ikke lenger i håp om å få seg venner. "Men det beste var at han glemte mens han dreiv på som verst, han glemte alt som hadde hendt, han sparka seg fri, han triksa et tomrom hvor det bare var ham og fotballen, hvor det ikke var plass til å tenke på noe annet enn det han holdt på med akkurat nå, tilslaget, balansen, blikket, de håpløse sandalene, svetten langs ryggen, ikke komme ut av tellingen, rytmen, det var alt, det var mer enn nok."


BIPERSONER:

Faren, Edvard Olsen, til Otto jobber på en flyttebil sammen med en som kalles Bulken. Sammen må de ofte bære tunge gjenstander, som pianoer og kjøleskap,  ned mange trapper og ut i Bulkens store bil. I begynnelsen av boka virker faren som en sprek, lystig og kjærlig mann som kommer hjem fra jobb med et smil om munnen. Etter en ulykke på jobben hvor han får et piano over seg og blir lam i beina forandres han fullstendig. Nå sitter han i en rullestol ved vinduet og ser ut hele dagen. Han blir mer innelukket og nedfor. "Han snudde seg mot vinduet igjen og sa ikke mer. (...) Og han rikka seg ikke fra den plassen. Han satt der når Otto trente nede i bakgården, telte høyt hvor mange han klarte, skreiv tallene med blyant i vinduskarmen." Man får også inntrykket av at han føler seg som en plage og belastning for moren og sønnen og at han ikke ønsker at ulykken hans skal forandre noe i livet til familien. Dette gjør han litt aggressiv, noe man ikke får inntrykk av at han er før ulykken. "(...) Så fikk faren øye på tersklene som var borte. "Hvem er'e som har ramponert leiligheten min?" spurte han. Otto så opp på mora. "Gutta var her," sa hun stille. "De tok dem vekk. Så det skal bli lettere med rullestolen." (...) "Ingen forandring," sa han, og stemmen var annerledes og fremmed, som om den kom fra radioen. "Hører dere? Ingen forandring!"" Faren er altså både dynamisk og rund, siden han forandrer seg og forandringene får også fram ulike sider ved ham.

Moren til Otto er hjemmeværende. Hun vasker fotballdraktene til Ottos lag hver uke, noe Otto er veldig stolt av. Hun virker som en omsorgsfull mor som støtter sønnen sin gjennom vanskelige episoder og hendelser. Selv om hun er omsorgsfull er det en trist stemning rundt henne som får henne til å virke ulykkelig og litt innelukket. Hun er altså en rund karakter. Selv om farens ulykke endrer situasjonen for hele familien og moren nå må ut i jobb, endrer hun ikke personlighet og man merker ingen tydelig forandring i måten hun oppfører seg på. Moren er dermed en statisk karakter.


ANTAGONIST:

Antagonisten i romanen er samfunnet. Otto lever i arbeiderklassen på vestkanten av Oslo. Han bor i en liten leilighet i en bygård, mens flere andre i klassen bor i store, hvite villaer. Det er samfunnet her som gjør det vanskelig for en som Otto, en som ikke er like velstående som de andre, en som er litt annerledes og "rar", å passe inn. Han blir aldri en del av gutta, og det er nok ikke fordi alle de andre guttene er slemme og utestengende, men heller fordi samfunnet tilsier at de ikke kan være venner. Samfunnet påvirker de andre på Otto sin alder på en måte som gjør det vanskelig for Otto å få kontakt og bli venner med andre barn.